Byutvikling i Norge til
1650 |
Ved slutten av middelalderen hadde Norge elleve byer. Hamar
overlevde ikke etter
reformasjonen i 1537, Sarpsborg ble brent av
svenskene i 1567 under sjuårskrigen, og Marstrand, Uddevalla og
Konghelle ble svenske sammen med resten av Bohuslen i 1645. På midten
av 1600-talet var det derfor bare seks byer eller kjøpstader som
stammet fra middelalderen: Oslo (som hette Kristiania fra 1624 til
1924), Skien, Tønsberg, Stavanger, Bergen og Trondheim. Men nye byer
kom til, Fredrikstad i 1567 og Kristiansand i 1641 ved kysten,
og som følge av bergverksdrifta kom i innlandet Kongsberg i 1624 og Røros (1646) . Les mer om dette
her ....
Bilde:
Typisk norsk gård fra slutten av Middelalderen.
Trøndelags inndeling
1630 - 1830 |
Her ser du hvordan Trøndelag var
oppdelt i 1630, 1730 og 1830. Legg merke til hvor len, amt og
riksgrenser gikk. Kilden til dette
er en avhandling av Tor Selstad: "Trøndelags
romlig utvikling, Historier og scenarier 1030 - 2030, NTNU 2002",
se
her ...
”Ødets stillhet måtte flykte, lydt lød
livets glade kvad, og med Kobberverkets hytte vokste frem vår egen
stad..”, dette er strofer fra
Rørossangen, som sier mye om hva som
skjedde på meget kort tid oppe på fjellvidda øst i Midt-Norge. Det
berømmelige malmfunnet som Hans Olsen Aasen gjorde i Storvola, førte
til at interesserte gruvefolk begynte med skjerping.
"Lorentz Lossius hadde rimeligvis ingen
anelse
om hvilket kjempestort drivhjul han rørte ved da han lot sine
edfestede berggeseller slå ild til den første fyrsetting i det "field
Røehammer genant". Han - hvis navn står uplettet i vår historie - ga
signalet til en ny tid. Det primitive bondesamfunn fra Alders tid sto
i denne time overfor en kursendring - sosialt og kulturelt. Ved et
trylleslag kom det inn i dørtrekken ute fra Europa." Sitat fra
Johan Falkbergets innledning til andre bind av Rørosboka, 1942.
Den 28. august 1644 fikk Lossius mutingsseddel på et skjerp i Rauhåmmåren.
Fra denne dato regner Røros Kobberverk sin opprettelse, identisk med
fødselsdatoen til Røros Bergstad. Under den raske veksten av et
moderne industrisamfunn på vidda, strømmet folk til fra nære og fjerne
egner. Mange av
slektsnavnene
du finner på Røros i dag vitner om dette. Innen
Cirkumferensen hadde Røros kobberverk eksklusive rettigheter til ressurser for å utvinne kobber. Resultatet
av denne produksjonen etter 333 års virke er 110.000 tonn kobber og
525.000 tonn svovelkis! Og, det er gravd og sprengt fjell som
tilsvarer en tunnel fra Røros til Oslo!
Som Falkberget skriver sto plutselig
døra på gløtt til Europa. Enhver kan tenke seg hvilken omstilling
dette var. Sammen med gruvekyndige folk fra kontinentet fulgte det
seder og skikker som har preget og fortsatt preger Rørossamfunnet
sterkt. Her nevnes byggestil, høyteknologisk kunnskap, musikk, dans og
sang og ikke minst moter. Bergstaden vokste seg til et betydelig
industrisamfunn takket være den rike kobbermalmen i fjellene. Sammen
med dette kom ferdselårer, og de første vegkartene i Norge midt på
1600-tall viser veg fra Kongsberg til Drammen, og noe senere kommer
vegen fra Røros til
Trondheim.
Samfunnsforskeren Eilert Sundt er på Røros for å undersøke
arbeiderklassens kår og skikker. Han har offentlig støtte til dette
arbeidet.
Beretninga sendes Kirkedepartementet
som er oppdragsgiver, og
blir utgitt som bok i 1858. Her stiller Sundt spørsmålet om
verksarbeiderne lever for godt, og viser til det store salget av
brennevin og kaffe hos kjøpmennene. Det eldste handelshuset,
M Leigh &
Co, senere J. Engzelius & Søn AS, solgte i 1850 27.000 potter brennevin (en pott = 0,965 liter).
Samme år ble det solgt 39.100 pund kaffe i Bergstaden (ett pund
= 498 gram). Sundt medgir at en god del naturlig vis går til
nabobygdene og til Sverige.
Sundt forteller levende om sitt møte med rørosingene: "..I høy Grad
behaged mig Rørosalmuens Lyst til at samtale med den Fræmmede og Ævne
til at udtryke sig med Klarhed og Bestemthed, og saadan Renslighed og
Orden og Gjæstfrihed ved jeg ikke noget andet Sted at have seet mellom
Almuesfolk av lignende tarvelige Formuesvilkaar ..". Han nevner at
gjennomsnitts årslønn på verket lå på 70 speciedaler.
Da er Røros
beskrevet som det mest moderne samfunn i Norge. Forbindelsen til omverden
var meget god med jernbane,
godt utbygde veger og fast
båtrute på Femund. Informasjonen kom hurtig fram med utbygd
telefonnett, postvesen og fire lokale nyhetsaviser. Røros tinglag
hadde egen sorenskriver og politimester. Det var tilgang på
elektrisk kraft og Røros hadde elektrisk gatelys allerede i 1896,
som en av de første i Europa.
Brannvesenet var modernisert, likeledes vannforsyningen.
Kobberverket hadde bygd ny smeltehytte basert på aller siste teknologi. Både
sykehus og apotek var for lengst på plass, til og med tannlege.
Verket sørget for gode sosiale ordninger,
og folk hadde penger mellom hendene. Lønna til en gruvearbeider var
rundt 700 kr. året. Allmuen hadde tidlig tilbud på god skolegang,
biblioteket var etablert for 100 år siden.
Byen på fjellet vokste og var nest størst nord for Dovre i 1900.
"Velkommen til Kjølens hovedstad", skriver
Johan Falkberget i en
innledning til en historisk guide.
Du kan lese mer
Røroshistorie her ...
Her finner du historisk informasjon
i digitalarkivet fra
Røros ...
Arkivkatalogene for Røros
kommune,
se her ...
|
|