|
Hackås i Jämtland tidlig på 1300-tallet |
Gunnars farmor, Berit Olsdtr. Skancke
(17.10.1868 - 15.12.1921) har både sin mor og far fra Skanckeslekta:
faren het Ole Korneliussen Skancke (02.01.1846 - 1899) og moren var Berit Kjerstine Jensdtr. Skancke (31.05.1842 - 01.03.1909). Fra disse kan en
følge anene tilbake til Hackås i Sverge, der Gunnars 15. tippoldefar,
Peder Nillsson ble født omkring 1325, død etter 1410 i Hov,
Hackås i Jämtland.
Hus
tru er ukjent, men i en sammenheng er fogdehustru
Elin Ranesdtr, født i
Tønsberg, død 1430 i Hov i Hackås, nevnt.
Peder Nilsson er den første sikre person i Hackåslinjen. Denne linjen lever fortsatt på mannssiden og har flere slektslinjer i Norge, som tidlig tok slektsnavnet Skanke med varierende skrivemåter.
Den grena som i dag eier setesgården Hov i Hackås har på 1800-tallet tatt slektsnavnet Hoflin. Ei anna gren som bosatte seg på Næcksta i Hackås har tatt slektsnavnet Skuncke.
Ættas eie av jordeiendommer i Hackås tyder på et slektskap med Nils Halsteinsson (Skanke). Hans hustru Kristina Halvardsdatter eide i 1348 jord i Våle, Hackås som en Karl Joensson (Jørsson) i 1427 selger til Olof Fastesson.
Bilde: Gunnar ved støtten av Ørjan Karlsson Skunk (1403 - 1470), riddare fra Hov i Hackås. Han var "hövedsman över Jämtland och Härjedalen".
|
Isle of Man |
Historikeren Barney Young på
Isle of Man antar
at Peder Nilsson kan være en sønn av
Nils Halsteinsson. Det er også en annen
teori som går ut på at Peder skulle være identisk med væpneren Peder Alexandersson til Børøn, nevnt 1371 (DN XXI, 138,139), kong Håkon
Magnussons håndgangne mann. Roger de Robelin antar at ingen av disse to
teoriene er sannsynlige. Han heller mer i retning av slektsskapsforhold
med adelsfamilier i Pommern og Mecklenburg.
Barn etter Peder Nilsson var:
Johan Pedersson af Sanna, (1344 - 1406), Ønd Pedersson, født 1360 og
Karl Pedersson, (136x - 15.05.1430) gift med Radgerd Ketilsdtr. (omk.
1380 - omk. 1445).
|
Sitat fra Skanke ätten av Roger de Robelin |
"Karl Pedersson känd
1394, då han övertar gården Solkastad i Hackås av sin farbror Markus
Nilsson och dennes hustru. Upptog med fogden och lagmannen vittnesbörd om
skatt till kungen 1405. Karl står som första namn i det skuldebrev från
1410, där 116 jämtar erkänner en landskapets skuld till Uppsala domkyrka
och drottning Margareta på 600 mark.
Samtliga Karls söner är nämnda i ett nytt fullständigt skifte år 1488.
Gamle Karl på Hov var gift med Radgerd Kettilsdotter, som levde ännu 1438,
då hon kungjorde jämte sina söner, att hon med sina söners och mågars
samtycke sålt Hegled i Sunne till kyrkoherden Ylian (Örjan).
1423 är han tillsammans med sin brorson, fogden Sten Öndsson, med om att
köpa Sigurds i Viken, Fyrås, Hammerdal, andelar i Rångnors fiske och
älggravar på Björnkälen i Hammerdal (Källa: Hammerdalskrönikan 1976). Väpnaren var en högättad yngling som under medeltiden gjorde vapentjänst
för att uppnå riddarvärdighet. I Norden räknades väpnare (eller svenner)
till samma sociala klass som riddarna."
|
Persongalleri |
Her følger de viktigste anene i rett linje etter Peder Nilsson:
| Navn | Tidspunkt | Gift med |
| Karl Pedersson | 136x - 15.05.1430 | Radgerd Ketilsdtr. (omk. 1380 - omk. 1445) |
| Ørjan Karlsson | omk 1403 - 1473 | 2. gang Margareta Jønsdtr. (1410 - 1477) |
| Karl Ørjansson | omk 1440 - 1484 | Birgitta Persdotter (1440 - 1489) |
| Ørjan Karlsson | omk 1470 - 1546 | |
| Peder Ørjansson | 1515 - 1553 | Kerstin Nilsdtr. |
| Jens d.e. Pedersson | 1540 - 1583 | Gullov Mogensdtr. |
| Peder Jensson | 1570 - 1647 | Brita Mårtensdtr. (1584 -) |
| Faste Pedersen Buntmager | 1620 - 1694 | Ildri Pedersdtr. Bock (1628 - 1728) |
| Peder Fastesen Skanke | 1660 - 1733 | Gunilla Knutsdtr. Drake (1652 - 1744) |
| Reinholdt Pedersen Skancke | 1689 - 1736 | Berit Olsdtr. Tronshart (1690 - 1748) |
| Ole Reinholdtsen Skancke | 1728 - 1787 | Anne Cathrine Joensdtr. Jemt (1727 - 1812) |
| Renholt Olsen Skancke | 1753 - 1817 | Inger Pettersdtr. Tønseth (1751 - 1838) |
| Ole Reinholtsen Skancke | 1782 - 1860 | Ingeborg Anne Eriksdtr. Langøien (1773 -) |
| Cornelius Olsen Skancke | 1817 - 1894 | Lisbet Maria Johnsdtr. Galaaen (1819 - 1890) |
| Ole Korneliussen Skancke | 1846 - 1899 | Berit Kjerstine Jensdtr. Skancke (1842 - 1909) |
| Berit Olsdtr. Skancke | 1868 - 1921 | Gunnars farmor. |
|
Skanckeslekta på Røros |
Den første i Skanckeslekta som kom til Røros var Faste Pedersen omkrin
g
1648. Han var buntmaker og berggesell ved Røros kobberverk og er oppført
som bergknekt i 1677. Han var den første som festet setra Skanck-Jens-vollen i Gjøsvika.
Setra fikk navnet senere etter
sønnesønnen Jens Pedersen Skanke. Bumerke: Et merke - på en basstreks ytre
ender ett sverd og en sliul [anvendt ved håndtresking] i kors og med en
tverrstrek over korsningspunktet - i et skjold. Skiftet etter Faste ble
holdt 07.05.1694.
Den agnatiske slektslinjen med Røros som sentrum er den største og mest utbredte av linjene som i dag bærer slektsnavnet Skanke, og regner som sitt opphav buntmaker Faste Pedersen [Skanke], som var sønn av lensmann Peder Jensson [Skanke] på Hov i Hackås, Jämtland.
Skankene på Hov hadde i fra gammelt av drevet med handel både i Norge og Sverige. Av årsregnskapene for Røros kopperverk på 1600-tallet, ført av bergskriver Jacob Mathias Tax, fremgår det at Faste Pedersens bror, Jens Pedersen [Skanke] i Hov, hadde levert stångjern til Røros kopperverk.
|
Skanckenavnet |
Den første vi finner av Røroslinjen som med sikkerhet i bevarte skriftlige kilder benevnes med slektsnavnet Skanke er Faste Pedersens sønnesønn, stigeren Jens Pedersen Schanke. I bergverkets lønningsliste for året 1709 er han kun 14 år gammel: Åttende måneden småjunge ved Christian V's gruve «Jens Pedersen Skancke» og den niende måneden ved Nübergets gruve «Jens Schanche», 1710 «Jens Pedersen Skancke», 1712 for den niende måneden nevnt som «store Junge Jens Skancke». I kirkebøkene fra år 1720 kalles han og hans søsken for Schanche eller Skancke. Mot slutten av 1700-tallet er Skancke den mest vanlige stavemåten.
De tok navnet Skancke for å markere slektskapet med Skankeätten. Faste Pedersens sønn og sønnesønn hadde avansert til offiserer ved verket, og hadde derfor bruk for ett velkjent slektsnavn. Slektslinjen, som med rette kalles bergmannsslekten Skanke, har helt siden buntmaker Faste Pedersen vært knyttet til Røros kopperverk med varierende stillinger: fra gruveknekter til overstigere, fra hytteknekter til hytteskrivere, byggmestere, smeder, hjulmakere, pumpemestere og snekkere, skrive- og regnelærere og handelsmenn.
|
Kilder som er brukt |
|
|
Rørosboka |
|
Bind IV |
|
|
Fra Skanke-slektens historie |
|
G.V.C. Young O.B.E, ISBN 0907715249 |
|
|
Rørosfamilien Skancke |
|
A. R. Prytz |
|
|
|
Roger de Robelin, ISBN 82-993791-0-5 (ib. ) |
|
|
Notater og artikler |
Bjørn Markhus |
Oppdatert 02.01.14. © Gunnar Rugelsjøen