Dette dokumentet om Prytzslekta på Røros er et sammendrag som bygger på opplysninger fra flere kilder vi har kommet over. Vi har ikke gransket primærkildene, slik som kikebøker og lignende, vi har stolt på de sekundære kildene.

Ifølge Anders R. Prytz kom sjaktstiger Johan Prytzer (Gunns 8-tipp oldefar) til Røros i 1671. Dette årstallet er usikkert, da det antydes 1657 fra en annen kilde. Han kom til Kvikneverket i 1631, fra Fossum Jernverk. Prytzslekta er en av de største på Røros, og hvor den opprinnelig kommer fra har det vært flere meninger om. Slektsboka til Anders R. Prytz antyder Sverige som en mulighet, mens Rørosboka antar at den kommer fra Tyskland, noe andre kilder bekrefter. De kom sannsynligvis fra Sachsen, helst fra Priesa som ligger i kretsen Meissen under Dresden. Priesa hadde i sen middelalder samme navnevarianter som Johann: Prysser/Pryszer/Prisser. Det kan nevnes at samtidige saksiske bergmenn på Kongsberg, Kvikne og Røros, som bergmester Tobias Kupfer og grunnleggeren av Røros Kobberverk, Lorentz Lossius, også kom fra Meissen/Lommatzsch. Kanskje kjente de hverandre allerede fra Sachsen?

Det finnes flere dokumenterte skrivemåter også i form av bevarte signaturer, bl.a. fra Johann Prysser. Andre skrivemåter er: Prydtzer, Preijser, Pryss, Prøytz, Prøitz, Preutz, Priss, Prytser og senere Prytz. På Røros har det alltid blitt sagt Pryss, og det kan se ut som dette ikke er dialektform, men den opprinnelige og riktige uttalen.

Det var mange tyske innvandrere som kom til landet under 30-årskrigen, og mange av de som kom til Røros var etterkommere etter disse 1620/30-årenes immigranter. Christian IV gikk inn i 30-årskrigen i 1625, ikke som dansk-norsk konge, men som hertug av Holstein. Han kom med forordninger både på 1630- og 1640-tallet om at det skulle letes etter metaller i Norge.

Christian IV hadde kontakter med gruvemiljøet i Tyskland, og de tyske arbeiderne ble lokket med ekstra lønn for å etablere seg i Norge. En slik spesialavtale opphørte i 1642 på Kvikne kobberverk. I 1635 drar Johann Prysser og (sannsynligvis) hans far Andreas Dichter til Norge, til Kvikne kobberverk.

Snorre Prytz har utarbeidet en oversikt over de første generasjoner Prytz i Norge, basert på opplysninger fra Kvikne kobberverk og ut fra norske navneregler. Han har kommet til at de tre første generasjoner er slik:

Andreas Dichter, 9-tippoldefar til Gunn og 6-tippoldefar til Gunnar
er født ca 1575. Kona er ukjent. Han er med i listen over de tyske gruvearbeidere som kom til Kvikne kobberverk senhøsten 1635, der han ble gift (for andre gang?) og fikk to sønner, Jacob Anderssøn Prytz, født 1637 (Gunnars 5-tippoldefar, se slekta Rugelsjøen) og Christian Dichter. Fra før hadde han sønnen Johann Prysser som kom sammen med han til Kvikne. Etterhvert er det sådd sterk tvil om at han var far til Johan Prysser.

Johann Prysser, 8-tippoldefar til Gunn
var født ca 1600. Det er mulig at Johann allerede i 1615 tok båt fra Hamburg til Norge, og at han ble der til 1631. Han kom til Fossum jernverk i Gjerpen kommune rundt 1628. Han var i hvert fall etablert der i januar 1630 med gjeld, og det finnes hytteregnskaper som viser at han arbeidet der fra januar 1630 til juni 1631. Neste gang dukker han opp i Kvikne kobberverk i 1635, der han er på lønningslistene i alle fall til 1652. Hans hustru var visstnok Maren Iversdtr. Brattbost, og de hadde flere barn i Kvikne.

Han flyttet til Røros rundt 1657, og ble muligens oppsagt av Røros verk noe før 1670, da han var med på det første arbeideroppgjør i Norge der sendinger dro til kongen i København for å klage på forholdene ved verket. Johann var lese- og skrivekyndig, og det finnes oppgjørsseddel etter ham fra Kvikne der han undertegner "Johann Prysser Eigen Handt”. Kopien til høyre.

I 1642 ledet fortsatt skiktmester Lorentz Lossius gruvedrifta på Kvikne. Det var 15 berggeseller i arbeid. 4 av dem var tyske, blant annet Johan Preydtser. I en oversikt over bergfolkene i Kvikne 1657-65 nevnes skjaktstiger Johan Prydtzer (1636-1669) og understiger Jørgen Prydtzer.

I 1667 ble Berent Kruuse stiger i Gabe Gottes Grube. Han ble gift med Malene Prydtzer, som var søster av sjaktstigeren Johan Prydtzer (dette skal vel være Jørgen Prydtzer, sønn av Johan). Kruuse var en hissig mann og i en krangel med svogeren Prydtzer i 1669 knivstakk han svogeren som døde 14 dager etter dette. I 1678 ble 3 personer utnevnt til å utarbeide en rapport om forholdene i Gabe Gottes Grube og blant dem var stiger Iver Prytz. Iver Prytz var sannsynlig bror av berggesellen Jørgen Prytz, begge sønner av Johan Prydtzer.

I årene etter 1635 hadde de tyske gruvearbeiderne (berggeseller) akkord og dannet egne arbeidslag. Fra 1642 gikk de over på daglønn slik de norske arbeiderne hadde, men de beholdt en høyere lønn slik de hadde krav på ifølge tilbudet de hadde fått for å forlate fedrelandet. Johan Prytzer hadde i 1642 8 rd spec. for en bergmåned (=28 dager). De norske arbeiderne hadde 1-3 dlr. mindre.

I 1650 var det bare en tysk berggesell igjen: Joh. Prytzer med sin sønn Jørgen som bergknekt. En oversikt fra 1657 viser hvilke gårdsbruk som ble drevet i kombinasjon med gruvearbeidet. Her nevnes berggesell Jørgen Prytz, Johan Prytz med hustru Maren, bergknekt Iver Prytz med datteren Barbo. Plassene til gruvearbeiderne fikk ofte navn etter beboerne, eksempel Iverstuen etter Iver Johansen Prytz (1670). Andre eksempler er tyskseteren.

Som tidligere nevnt er det usikkert når Johan Prydtzer kom til Røros. Både 1671 og 1657 er mulige årstall. Det er imidlertid sikkert at dette er den første i Prytzfamilien som flyttet hit, sammen med sønnene Anders og Elias. De andre barna ble igjen på Kvikne eller oppsøkte andre gruvesamfunn. Johan kom til Kvikneverket 1636. Hans yngste sønn, Anders Prytz, født 1644, var berggesell på Røros til han døde i 1714. Denne personen er  utgangspunktet for slektsboken Rørosslegten Prytz som kom ut i 1911, forfattet av lærer Anders R. Prytz.

   Les om Per Amundsagården som har tillhørt Prytz-slekta på Røros