Rugelsjøen
Litt slektshistorie

 

Den eldste kjente delen av slekta kommer fra Jemtland i Sverige. Rundt 1670 kommer Maagens Pedersen Jemt og bosetter seg på gården Kroken Søndre. Eldste sønnen Peder Monsen får bygsel på en setervoll ved Rugelsjøen, Grønliseter. 

Navnet
Rugelsjøen er navnet på en liten sjø, og elva Rugla renner nordover og ut i Gaula. Her er forklaringen fra Norske Gaardsnavne: "..rugla, gaa mageligt og vuggende, vugge afsted. Elven har i sit øvre Løb lidet Fald og gaar i mange Bugter". Uttalen av navnet er slik ifølge samme kilde: Rau2esjøen. Opp til våre dager har den mest vanlige lokale uttalen vært Ruggesjøen.

Hvordan blir navnet skrevet
Den riktige skrivemåte har stort sett vært gjennomført: Rugelsjøen, sjøl om en kan se noen forsøk på feil skrivemåte Rugl -sjøen og -dalen ( bl.a. på vegskilt).

De første generasjoner

Her følger en oversikt over de tre første generasjoner Rugelsjøen / Jemt på Røros:

1

Maagens Pedersen Jemt, (1648 - 1729)

1.1

Peder Monsen Rugelsjøen, (1674 - 1755)

1.1.1

Ole Pedersen Rugelsjøen, (1699  - 1780)

1.1.2

Mons Pedersen Rugelsjøen, (1702 - 1798)

1.1.3

Peder Pedersen Rugelsjøen, (1708 - 1759)

1.1.4

Jørgen Pedersen Rugelsjøen, (1713 - 1782)

1.2

Løden Monsen Rugelmyr (Ryen), (1682 - 1727)

1.2.1

Anders Lødensen Ryen, (1715 - )

1.2.2

Marit Lødensdtr. Ryen, (1718 - )

1.2.3

Anne Lørensdtr. Ryen, (1723 - )

1.3

Jens Monsen, (1693 - )

   

Persongalleri

Maagens Pedersen Jemt, 5-tippoldefar til Gunnar
Rundt 1670 kommer Maagens Pedersen Jemt (også skrevet Jempt eller Jamt), og bosetter seg på gården Kroken søndre, som var husmannsplassen Roggerdalen under Rørosgård. Han ble gift med enken Marit Pedersdtr. Gullikstad (1648 - 1729). Ved folketellingen i 1701 var det følgende menn på gården: Maagens Pedersen Jemt, 53 år, med sønnene Per 25 år, Leyden 18 år og Jens Maagensen 6 år.

Peder Monsen Rugelsjøen, 4-tippoldefar til Gunnar
Han får den 17. januar 1704 bygselseddel av fogden på en voll ved Rugelsjøen. Tidligere hadde denne vollen blitt brukt som seter av Jon Eriksen Grønli i Ålen. Her starter nok bruken av vårt familienavn. Han jobbet som ertssjeider ved Arvedalsgruva, og ble gjennom Johan Falkbergets diktning den mest berømte av oss Rugelsjøen.

I Falkbergets Christianus Sextus bind 1, De første geseller, fremstår Peder Monsen som den redelige og vise. Her er et sitat fra boka der Madame Dopp stiller han et spørsmål: "Hør, er du alltid  lykkelig?" Peder Monsen tenkte sig godt om før han svarte. Han flyttet staven fra den ene hånd til den andre. Og det kom et lite smil frem på hans rettskårne munn. "Va itt det væl mye førlangt? Løkka bli kanskje litt som en sjøl gjer'a. Vil du vårrå oløkkelig her i væl'n så kjem det no ingen å førby deg det."....

Peder var gift med Kirsten Larsdtr. Rugeldal (1670 - 1739) fra  Kroken nordre ved Grunnkloppen på Glåmos. De hadde fire barn.


Bilde: rester av taubanen på Christianus Sextus

Jørgen Pedersen Rugelsjøen, 3-tippoldefar til Gunnar
Jørgen (1713 - 1782) var den yngste sønnen til Peder. Han blir i Rørosboka omtalt som regnemester og en klok kar. Han overtok Rugelsjøen etter sine foreldre i 1755. Han ble i 1753 gift med Barbro Olsdtr. Buch (1720 - 1804), og de hadde to barn, Marit (1753 - 1828) og Peder.

Peder Jørgensen Rugelsjøen, 2-tippoldefar til Gunnar
Peder (1754 - 1817) ble i 1781 gift med Ellen Bergesdtr. Ryen (1760 - 1849) og overtok bygselen etter hans foreldre.  Peder var som faren stiger, og en flink regnemester. De fikk fire barn, Jørgen (1784) som senere tok navnet Reitan, Berge (1787), Peder (1793) og Kristina.

Peder Pedersen Rugelsjøen, tippoldefar til Gunnar
Peder (1793) ble i 1821 gift med Marit Iversdtr. Bakken (1793) fra Nyplass. Cornei 1833 for 170 spd., tilhørende setrer heter også i dag Varvollan. lia Jacobsdtr. Prytz (1681 - 1743) var hennes oldemor, som var datter til Jacob Anderssøn Prytz.  Her viser det seg at Gunn og Gunnar har felles ane, Andreas Dichter, se slekta Prytz.
Peder og Marit kjøper hele Rugelsjøbygselen av staten for 135 spd. Kongeskjøtet er datert 5.12. 1826. De som hadde vært husmenn på eiendommen måtte nå kjøpe sine små rom av Peder. I 1827 overdrar han en part til Anders Pedersen Dalen for 150 spd., og i 1831 overdras Rugelsjøen Søndre til Johannes Evensen Moen for 150 spd., samt Vardalstrøen til Christoffer Pedersen Viken
Peder og Marit fikk 4 barn, Peder (1822), Ane Margrete (1824), Anne Kristine (1828) og Ellen (1831).

Peder Pedersen Rugelsjøen, oldefar til Gunnar
Peder (1822) ble i 1854 gift med Ragnhild Ingebrigtsdtr. Torbersen (1829) fra Galten i Rendalen. Peder fikk i 1874 skjøte på eiendommen fra sine tre søstre for 300 spd. Peder og Ragnhild fikk 7 barn, Marit (1854), Peder (1856), Iver (1858, døde tidlig), Jørgen (1861 - 1910, reiste til USA), Fredrik (1864), Iver (1866, reiste til USA) og Juditta (1870 - 1952).  I 1874 blir det holdt skylddelingsforretning hvor Grønlivollen fradeles Rugelsjøen og overdras til Henning Jørgensen Sødal. Grønlivollen har etter dette vært en del av gården Harborg.  Peder var fadder til Johan Falkberget da han ble døpt 2. november 1879.

Fredrik Pedersen Rugelsjøen, Gunnars farfar
Fredrik (13.03.1864 - 15.03.1955) ble gift med Berit Olsdtr. Skancke (17.10.1868 - 5.12.1921). Familiegården deres, Grubben, fikk de auksjonsskjøte på i 1895. Før den tid ble gården solgt av Christen Andersen Surland til Ole Reinholtsen Skancke i 1838, og i 1886 er det Kornelius Olsen Skancke som står som eier, Gunnars tippoldefar.
Fredrik og Berit fikk 9 barn, Olaf (1892), Ragnhild (1894), Kristine (1896), Petra (1899), Peder (1901), Marie (1903), Bjarne (1905), Einar (1907) og Johanna (1911). I 1944 får Olaf skjøte  på gården. Gårdsdriften innstilles i 1962.

Kilder som er brukt

     
 

Rørosboka

Bind IV og V

 

Norske Gaardsnavne

Oluf Rygh

 

Oppdatert 29.09.14. © Gunnar Rugelsjøen