Rørossangen
Norges vakreste bysang


Rørossangen ble i mai 2004 kåret til Norges vakreste bysang i P1-programmet Norgesglasset. Gunnar hadde sendt inn forslaget, og ble intervjuet i P1 etter avstemningen. "Dette var veldig hyggelig", sier kultursjefen i Røros, Tor Inge Mølmann, som har denne karakteris-tikken av teksten: "Sangen åpner storstilt, - det er som om Lunde drar til side scene-teppet til Røros sin historie."
Sangen ble gjengitt i en nyinnspilt versjon av Trondheim Vokalensemble under ledelse av Tove Ramlo. Her kan du lese mer om dette i Fjell-Ljom  og Arbeidets Rett.

Her finner du bakgrunnsstoff om Rørossangen, og du kan spille den av.
 

Tekstforfatter

Thorvald Kristian Lunde (1864-1926) var sogneprest på Røros i tiden 1908-1918. Han beskriver på en fin og enkel måte hvordan Bergstaden Røros ble til. Til tross for at presten ble på Røros i bare 10 år bærer teksten preg av både kjærlighet og stolthet til Bergstaden. Sangen het opprinnelig "Bergstaden" og var tilegnet Røros Sangforening (4. eldste kor i Norge fra 1848).
Lunde var født på Lillehammer så det var ikke naturlig for han å benytte dialekt.
Et kjent barnebarn av presten, venstremannen Helge Seip har i en artikkel i "Jul i Fjellheimen" 1994 skrevet at han var en populær og folkekjær prest som var både musikalsk og en flink utøvende fiolinspiller. Seip avslutter artikkelen slik: ”Jeg tror ikke at jeg gjør urett om jeg sier at hans hjerte framfor noe annet sted hørte Røros og fjellfolket til”.
 

Komponist

Karl Eugen Sundt Lund (1899-1981) mente at sangen burde ha sin egen lokale melodi til erstatning for den benyttede melodien fra en tysk drikkevise. Genial som komponist skape han derfor en ny melodi som i rytme og toneverdi var nær beslektet med denne, og som nå er den offisielle.
K.E.S. Lund er Bergstadens største musiker i nyere tid, med 160 komposisjoner og 80 arrangementer bak seg. Hans mest kjente komposisjon, frihetsmarsjen Svoboda (1941) er tilegnet Den Røde Arme. Originalnotene til denne er oppbevart i musikkonservatoriet i Moskva.
I 1952 komponerte han marsjen "Det unge Norge", som ble fellesnummeret i skolekorpsstevnet i Skien i 1956. Lund ble invitert til å lede dette felleskorpset som til da var verdens største med over 9500 musikere.  For Lund ble nok denne oppgaven på Falkum stadion en uforglemmelig opplevelse.
Lund ble hedret med egen byste på 100-årsdagen for sin fødsel, 12. februar 1999, og i samme forbindelse utga Kjell Haanes en biografi om musikeren, "K.E.S. Lund 60 år i sangens og musikkens tjeneste".
 

Hør på Rørossangen

Klikk på notearket, og du kan spille av Rørossangen, sunget av Trondheim Vokalensemble, versene 1, 2 og 4:
 

Fjellet lå i tider lange
tyst og øde natt og dag,
men i skjulte kobbergange
våknet drønn av hammerslag.
Ødets stillhet måtte flytte,
lydt lød livets glade kvad,
og med kobberverkets hytte
vokste frem vår egen stad.

Vilt kan vinterstormen fare,
fokk og snedrev hvirle tett,
men den stille, høye, klare
vinterdag, hvor friskt og lett.
Viddens hvite, rene klæde,
sol på fjelle rad i rad!
Skinnende i vinterglede
er du skiønn vår egen stad.

Når de milde sommervinde
vugger gjennom eng og kratt,
er det tomt på ”gaten” inne,

alt står øde og forlatt.
På de gamle kjente stier,
under bjerkens lyse blad,
i de grønne seterlier
ferdes nu den hele stad.

Hånd i hånd vår beste tanke
vil vi vie til ditt vell,
og for deg skal hjertet banke
til vi når vår siste kveld.
År for år som tiden skrider,
sangen toner sterk og glad.
Hell og heder alle tider
følge deg, vår kjære stad.

Oppdatert 04.03.16. © Gunnar Rugelsjøen

Kjerkgata 1959