Røros i dag
Bergstaden lever i beste velgående


Til tross for sine vel 360 år er Røros Bergstad ung til sinns. Det er en levende  by, med masse aktiviteter året rundt. Den gamle, vernede trehusbebyggelsen har gjort bergstaden kjent ute i verden. Her får du mulighet til å vandre og se, men også til å ta del i det allsidige tilbud på opplevelser og kultur både på dagtid og kveld. Ikke minst når det gjelder kafélivet er Røros spesiell, med mange forskjellige og originale serveringssteder, der du kan fornemme den særegne lokale atmosfæren. Rørosingene har gjennom alle tider deltatt aktivt i dette utelivet.

Vi har en unik status innenfor kultur som en av få på den eksklusive listen over verdens kulturarvsteder, UNESCOs World Heritage List. Kulturarven er møtestedet mellom før og nå, og uten historisk forståelse kan utviklingen av vår levende by bli svært feil. Det er flere tiltak som er i verksatt i forbindelse med vern og pleie av denne arven, slik som Uthusprosjektet der Riksantikvaren selvsagt er sterkt involvert. Det er imidlertid slik at det ikke noe slags riksvesen eller etat som eier verdensarven, det er hver enkelt huseier. Derfor er det viktig at vi blir faglig bevisste på arven vår, og at det gis økonomisk bistand der det er urimelig at huseieren skal bære alle kostnader.

Foruten oss som bor fast i kommunen har vi en stor hyttebebyggelse, over 3.000, som også virker inn på aktivitetene. Det som imidlertid merkes best er tilstrømmingen av reisende til Røros, som dreier seg om en million besøkende hvert år! Bare i løpet av Rørosmartnan i februar kommer 80.000 besøkende på fem dager.
 

Næringsstruktur

Røros kommune har vel 5600 innbyggere. kommunens areal er på nesten 2000 km2. Det er over 3000 arbeidsplasser i kommunen, og av disse er 600 gjestearbeidsplasser. I 2000 var situasjonen i de viktigste næringene dette:

2000

Primær

Industri

Bygg & anlegg

Handel

Hotell & restaurant

Transport

Tjenesteyting

  Offentlig

Ant. bedrifter

150

50

50

50

20

15

50

8

Sysselsetting

170

790

230

360

220

190

240

680

i %

6 %

27 %

8 %

12 %

8 %

7 %

8 %

24 %

Årsomsetning (mill)

85

890

185

455

140

110

120

 


Slik har dette utviklet seg (2010): se her...

Etter kobberverket
Kobberverket gikk konkurs i 1977 etter 333 års drift, og det var mange som så for seg store problemer for Røros og regionen. Dette har ikke slått til. Røros har hatt en jevn vekst etter dette, og arbeidsledigheten er den laveste i fylket. Dette skyldes at vi har et variert næringsliv, med hovedtyngden innen industri og reiseliv og med lange tradisjoner i handel, samferdsel og tjenesteytende næringer. Med så mange bein å stå på blir følgene av svingninger mindre, men det er ingen tvil om at rammevilkårene for visse næringer, spesielt innen handel, ikke er de beste. Her har vi spennende utfordringer på hvordan vi definerer og utformer et levende sentrum, som både vi som bor her og alle som besøker oss er fornøyde med.

 

Kulturtilbudet

Vi har et meget rikt kulturliv, både når det gjelder sang og musikk, dans og teater, og innen idrett. Spesielt må nevnes vår rike spillemannstradisjon, der vi har flere aktører som har hentet mange medaljer. Rørospolsen er en del av oss og det er mange lokale utøvere som har høstet anerkjennelse, og i samtid må Dalakopa nevnes spesielt.

Musikklivet vårt er mangfoldig og Bergstaden Old Stars er en av flere representanter for den spesielle trønderrocken. Blant utøverne der finner du  landets siste troll. Det kan selvsagt ikke være andre enn vår tids Bør Børson, Arnfinn Strømmevold.

Med det nye kultur og konferansesenteret  Storstuggu er tilbudene for lokalbefolkningen blitt gode. Med både kommunal kino og filmklubb er mulighetene for en filmaften til stede, og det er jevnlig besøk av riksteateret. Ut over dette er det stadig tilbud på mange spennende arrangement her. Rørosmuseet og 5- 6 andre galleri har til en hver tid interessante  kunstutstillinger. I Røros kommune er det 12 andre forsamlingshus som også har sine tilbud. Intimkonserter på Thomasgaarden og på andre kafeer er også populært.

Faste arrangement som Vinterfestspill, Rørosmartnan, Elden (det brinner en eld)Rørosfestivalen, og Bergstadcupen bekrefter variasjonene i vår lokale kultur.

Rørosmuseet med Hyttstuggu, (årets museum i Europa i 1990) med satelittene: Olavsgruva, Ratvolden, pressemusseet Fjeld-Ljom, Kuråsfossen kraftstasjon og Aasengården er noen av eksemplene på hva som er tatt vare på av vår fortid.

Det er i dag vel 40 utøvende kunstnere på Røros, noe som forteller om et særpreget miljø og en rik tradisjon. Hvis en i tillegg tar med alle gjestekunstnere, bl.a. et stort antall kjente malere, så vil en skjønne at produksjonen av Røroskunst er omfattende.

En bekreftelse på at bergstaden har rike tradisjoner når det gjelder kultur er plasseringen av Norsk kulturminnefond:  på Røros, og ble i 2013 utropt som kulturkommune nr. 1 i Norge, for andre året på rad! Røros har også vunnet kulturminnedagspriser, se her ...

Det ligger også mye kulturhistorie bak Røros sine nordiske vennskapsbyer som er Falun i Sverige, Vordingborg i Danmark og Hamina i Finnland. Her har det vært og er det forsatt en aktiv og levende utveksling av kultur.

Mer om Røros kan du lese her ...

Bilde: Harald Sohlberg: Fra Røros (Lillegaten), Nasjonalgalleriet.
 

Oppdatert 02.01.14. © Gunnar Rugelsjøen