Røros før
Bergstaden vokser hurtig fram

Ved slutten av middelalderen hadde Norge elleve byer. Hamar overlevde ikke etter reformasjonen i 1537, Sarpsborg ble brent av svenskene i 1567 under sjuårskrigen, og Marstrand, Uddevalla og Konghelle ble svenske sammen med resten av Bohuslen i 1645. På midten av 1600-talet var det derfor bare seks byer eller kjøpstader som stammet fra middelalderen: Oslo (som hette Kristiania fra 1624 til 1924), Skien, Tønsberg, Stavanger, Bergen og Trondheim. Men nye byer kom til, Fredrikstad i 1567 og Kristiansand i 1641 ved kysten, og som følge av bergverksdrifta kom i innlandet Kongsberg i 1624 og Røros (1646) .  Les mer om dette her ....
Bilde: Typisk norsk gård fra slutten av Middelalderen.
 

Her ser du hvordan Trøndelag var oppdelt  i 1630, 1730 og 1830. Legg merke til hvor len, amt og riksgrenser gikk.  Kilden til dette er en avhandling av Tor Selstad: "Trøndelags romlig utvikling, Historier og scenarier 1030 - 2030, NTNU 2002",  se her ...

”Ødets stillhet måtte flykte, lydt lød livets glade kvad, og med Kobberverkets hytte vokste frem vår egen stad..”, dette er strofer fra Rørossangen, som sier mye om hva som skjedde på meget kort tid oppe på fjellvidda øst i Midt-Norge. Det berømmelige malmfunnet som Hans Olsen Aasen gjorde i Storvola, førte til at interesserte gruvefolk begynte med skjerping.

"Lorentz Lossius hadde rimeligvis ingen anelse om hvilket kjempestort drivhjul han rørte ved da han lot sine edfestede berggeseller slå ild til den første fyrsetting i det "field Røehammer genant". Han - hvis navn står uplettet i vår historie - ga signalet til en ny tid. Det primitive bondesamfunn fra Alders tid sto i denne time overfor en kursendring - sosialt og kulturelt. Ved et trylleslag kom det inn i dørtrekken ute fra Europa." Sitat fra Johan Falkbergets innledning til andre bind  av Rørosboka, 1942.

Den 28. august 1644 fikk Lossius mutingsseddel på et skjerp i Rauhåmmåren. Fra denne dato regner Røros Kobberverk sin opprettelse, identisk med fødselsdatoen til Røros Bergstad. Under den raske veksten av et moderne industrisamfunn på vidda, strømmet folk til fra nære og fjerne egner. Mange av slektsnavnene du finner på Røros i dag vitner om dette. Innen Cirkumferensen hadde Røros kobberverk eksklusive rettigheter til ressurser for å utvinne kobber. Resultatet av denne produksjonen etter 333 års virke er 110.000 tonn kobber og 525.000 tonn svovelkis! Og, det er gravd og sprengt fjell som tilsvarer en tunnel fra Røros til Oslo!
 

Som Falkberget skriver sto plutselig døra på gløtt til Europa. Enhver kan tenke seg hvilken omstilling dette var. Sammen med gruvekyndige folk fra kontinentet fulgte det seder og skikker som har preget og fortsatt preger Rørossamfunnet sterkt. Her nevnes byggestil, høyteknologisk kunnskap, musikk, dans og sang og ikke minst moter. Bergstaden vokste seg til et betydelig industrisamfunn takket være den rike kobbermalmen i fjellene. Sammen med dette kom ferdselårer, og de første vegkartene i Norge midt på 1600-tall viser veg fra Kongsberg til Drammen, og noe senere kommer vegen fra Røros til Trondheim.
 

Samfunnsforskeren Eilert Sundt er på Røros for å undersøke arbeiderklassens kår og skikker. Han har offentlig støtte til dette arbeidet. Beretninga sendes Kirkedepartementet som er oppdragsgiver, og blir utgitt som bok i 1858. Her stiller Sundt spørsmålet om verksarbeiderne lever for godt, og viser til det store salget av brennevin og kaffe hos kjøpmennene. Det eldste handelshuset, M Leigh & Co, senere J. Engzelius & Søn AS, solgte i 1850 27.000 potter brennevin (en pott = 0,965 liter). Samme år ble det solgt 39.100  pund kaffe i Bergstaden (ett pund = 498 gram). Sundt medgir at en god del naturlig vis går til nabobygdene og til Sverige.
Sundt forteller levende om sitt møte med rørosingene: "..I høy Grad behaged mig Rørosalmuens Lyst til at samtale med den Fræmmede og Ævne til at udtryke sig med Klarhed og Bestemthed, og saadan Renslighed og Orden og Gjæstfrihed ved jeg ikke noget andet Sted at have seet mellom Almuesfolk av lignende tarvelige Formuesvilkaar ..". Han nevner at gjennomsnitts årslønn på verket lå på 70 speciedaler.
 

Da er Røros beskrevet som det mest moderne samfunn i Norge. Forbindelsen til omverden var meget god med jernbane, godt utbygde veger og fast båtrute på Femund. Informasjonen kom hurtig fram med utbygd telefonnett, postvesen og fire lokale nyhetsaviser. Røros tinglag hadde egen sorenskriver og politimester. Det var tilgang på elektrisk kraft og Røros hadde elektrisk gatelys allerede i 1896, som en av de første i Europa. Brannvesenet var modernisert, likeledes vannforsyningen. Kobberverket hadde bygd ny smeltehytte basert på aller siste teknologi. Både sykehus og apotek var for lengst på plass, til og med tannlege. Verket sørget for gode sosiale ordninger, og folk hadde penger mellom hendene. Lønna til en gruvearbeider var rundt 700 kr. året. Allmuen hadde tidlig tilbud på god skolegang, biblioteket var etablert for 100 år siden.

Byen på fjellet vokste og var nest størst nord for Dovre i 1900. "Velkommen til Kjølens hovedstad", skriver Johan Falkberget i en innledning til en historisk guide.

Du kan lese mer Røroshistorie her ...
Her finner du historisk informasjon i digitalarkivet fra Røros ...
Arkivkatalogene for Røros kommune, se her ...