Bergstadens Ziir
Landemerket vårt

 

Før verkets tid tilhørte Rørosgård og Åsen gård Holtålens prestegjeld. Da den første smeltehytta sto ferdig skjedde en rask utbygging rundt hytteplassen, og i 1649  bestemte kong Fredrik III at Røros måtte ha egen kjerke. Denne sto ferdig allerede i 1650, midt i Kjerkgata utenfor dagens kjerke. Den ble delvis bygd av offentlige midler, der kongen bevilget 300 Rd. fra Akershus og Trondhjems stifters kirkepenger. Samme sum bevilget Verket, mens folk på Røros skulle hogge og kjøre tømmer.

Huset skiller seg fra de fleste 1600-talls kirker. Det var korskirkene som fikk den største utbredelsen i denne tida, mens denne ble bygd som basilika, med høyt midtskip og to lave parallelle sideskip med kor, sakristi og et lite våpenhus foran hovedinngangen. Det var verkets partisipanter som holdt kjerke og prest på Røros, ellers var dette bøndenes plikt. Det kom forøvrig en ny rettesnor, bergordinansen, for kirkene ved bergverkene i 1683.

Gerhard Schønnings reiseberetning fra 1773 - 1775 beskriver kjerka som "en anseelig Træe-Bygning, bestaaende av dobbelte Vegge, hvoraf de inderste eller høieste hvile paa Træe-Pillere. Den har et høit Spir, og er innvendig meget smukt udstafferet med historiske Malninger, der forestille Christi Historie. Den har ogsaa et Orgel og en Organist...."
 

Bygging av ny kjerke

Det gikk ikke mer enn 90 år før det ble konstatert at kjerka var i dårlig forfatning, og i visitasboka til biskop Eiler Hagerup fra 1740 er det notert: "Kirken begynder at falde ned paa søndre Side.." I august 1772 skriver biskop Johan Ernst Gunnerus at "Kirken stod meget paa Fald, og er Participanterne derfor betænkt paa at nedrive denne og opbygge en større...". Partisipantene vedtok i 1774 å avsette 10 riksdaler årlig pr. part til byggefond for ny kirke.

I 1777 kom det brev fra partisipantene i kobberverket til direktør Peder Hiort om at det skulle bygges en ny stenkjerke på deres regning, ”som ruvde i fjellandskapet, og som skulle gjenspeile noe av det mest moderne og fremste innen kirkearkitekturen her til lands”. Det er usikkert hvem som var arkitekten, men overdireksjonens medlem generalveimester Nicolay Frederik Krohg skaffet tegninger fra København som særlig beskrev kirke-interiør. Murmester Peder Leonard Neumann fra Trondheim laget et grunnriss og foretok de beregninger som førte til at kjerka ble oppført i naturstein.

Overstiger Henning Floer hadde overoppsynet med byggearbeidene, og bergskriver Bernt Hartz sto for innkjøp av materialer og utbetaling av lønn. Kobberverkets byggmestere Peder Ellingsen og Svend Aspaas ledet selve byggingen, den første sto for takkonstruksjonene og innredningen, den andre for tårnet og murarbeidene. Det skulle ikke være tvil om hvem som bekostet kirken, kobberverkets emblem er tydelig synlig på alle sider øverst på tårnveggen. Emblemet er satt sammen av korslagt feisel og bergsjern og Venus-symbolet, som er symbolet for metallet kopper.

Grunnarbeidene kom i gang våren 1779 og 15. august 1784 ble kirka innviet av biskop Marcus Frederik Bang. Sluttregninga var på 23.000 Rd, en ikke ubetydelig sum som gjenspeilte kobberverkets makt og rikdom.

At dette var et stort byggverk etter datidens målestokk forteller det faktum at den også i dag er Norges 5. største kjerke med 1.640 sitteplasser. Det er bare Kongsberg og Nidarosdomen, som begge har 2.400 sitteplasser, og Kristiansand domkirke og Mandal som begge har 1.800 sitteplasser som er større. Røroskjerka rangeres blant de 10 viktigste og mest verdifulle etterreformatoriske kirkebygg. Det betyr at kjerka regnes som et av våre viktigste nasjonale kulturminner. Johan Falkberget omtaler kjerka som Fjellets katedral.
 

Ny bygningsform

Det store kjerkrommet, som øverst er avsluttet i et vidt tønnehvelv, er opplyst av høye smårutete vinduer. Fargene er lyse, med hvitt og grått i tak og vegger. Listverk og andre detaljer er staffert med gråblå marmorering. Alterveggen og kongelosjen over hovedinngangen er dekorert med gull foruten noe rosa marmorering.

Riksantikvar Harry Fett skriver at det i de tekniske sentrer i landet, Kongsberg og Røros, ble skapt nytt kirkerom i 1700-årenes siste halvdel. På Kongsberg ble den gamle korskirka erstattet med en bredkirke, og på Røros ble det bygd en utstrakt åttekantkirke. Nytt i romvirkningen var alter og prekestol på samme vegg. Denne kirkelige bygningsformen samler seg i den såkalte Røros-skole, en stil som ble skapt av teknikerne ved kobberverket. Byggmestrene Ellingsen og Aspaas reiste flere slike særpregede kirker både i Trøndelag og Hedmark.

Kjerkas dominerende plass i bybildet uttrykker også hvilken betydning den hadde som institusjon. Foruten de kirkelige handlinger var den et møtested for soknets folk. Her ble forordninger og bestemmelser lest opp, myndighetene tinglyste dokumenter fra kirkebakken, der folk også utvekslet nyheter. I 1865 ble kjerka overdratt til Røros menighet.

Over inngangsdøren står det: "Til Guds Ære og Bergstadens Ziir". Ziir betyr pryd, derav navnet på kjerka.

Norske kirkebygg kan du se mer om her ..., og her er Røros kirke sitt forum....


Sommeren 2004 har tårnbygget blitt restaurert og framstår i all sin prakt med nytt bladgull på engel og krone. Nypusset og nymalt med skinnende gull forsvarer nå kjerka sitt navn, Bergstadens Ziir.

Høsten 2008 ble kjerka stengt for 2 år for å foreta nødvendig vedlikehold. I desember 2010 ble kjerka gjenåpnet i all sin prakt. Dette har vært meget omfattende arbeider til en totalramme på 72 millioner kroner.


Bilde sommeren 2004: Tårnbygget er under restaurering. 25 etasjer med  stillasje er rigget opp. 


Oppdatert 21.12.13.
© Gunnar Rugelsjøen