Eiere og beboere i Kjerkgt. 18
Bakkegårdens eiere og deres familier gjennom tidene - hus nr. 80a


Eierne / leietakerne er nummerert slik: E1 er første eier /leietaker, hans første barn er E1.1 osv.
Dersom det gjelder leietakere blir dette spesielt nevnt.

1670: E1 Ingeborg Tørresdtr (1649 - 1732) datter til Tørres i Myren, gifter seg med Ole Paulsen Kulbrender, skifte i 1713, død før tellingen i 1701. De hadde 6 barn:
E1.1. Margrete (1672)
E1.2. Inger
E1.3. Ingeborg
E1.4. Marit (1681)
E1.5. Ane Sofie
E1.6. Berit (1689)

Ved folketellingen i 1701 er oppført:
Ole Paulsen Tørres' enke og to tjenestedrenger, Erik Sebiørnsen, født i Romsdal, 32 år, og Erik Olsen, født i Nordfjord, 30 år.

Den panelte hvite gården til venstre er Kjerkgt. 10.
Bilde: Kjerkgata 1880-1885.

1732: E2 Tollef Tollefsen Møkleby (1684 - 1738) gift med datteren E1.6. Berit (1689 - 1765). 1 barn:
        E2.1. Ingeborg Tollefsdtr (1721- 1753).

E3 John Olsen Trønnes (1711 - 1778) født i Grådalen, gift med E2.1. Ingeborg Tollefsdtr. 6 barn:

E3.1. Berit (1739)
E3.2. Tollef (1741)
E3.3. Ole (1743)
E3.4. Ingeborg (1745)
E3.5. Anne Margrete (1747)
E3.6. Tollef (1750)

E3 John Olsen Trønnes (1711 - 1778) gift 2. gang med Ingeborg Christensdtr Haugen (1733 - 1796). 6 barn:

E3.7. Christen (1757)
E3.8. Ingeborg (1763)
E3.9. Tørres (1766)
E3.10.Berit (1768)
E3.11.Tørres (1771)
E3.12.Ane Kjerstine (1774)

E4 E3.3 Ole Johnsen Trønnes (1743 - 1821) gift med Kirsti Andersdtr Selboe (1752 - 1832). I følge tellingen i 1801 var Ole hyttearbeider. Halvbroren Tørris Johnsen Trønnes bodde der også (1771 -). Ole kjøpte Sundet nordre i 1803. 1 sønn, som også var hyttearbeider:

E4.1. John (1778)

1821: E5 E4.1. John Olsen Trønnes (1778 - 1833) gift med Gjertrud Catrine Johnsdtr Skancke (1780 - 1849). 6 barn:

E5.1. Kirsti (1800)
E5.2. Marit (1803)
E5.3. Ole (1806)
E5.4. Ingeborg (1811)
E5.5. Jens (1817)
E5.6. Peder (1821)

1842: E6 E5.5 Jens Johnsen Trønnes (1817 - 1890) gift med Ane Kjerstine Halvorsdtr Haugen (1818 - 1890). Overtok Sundet 1839, og bodde der om somrene. Jens var verksarbeider, gårdbruker og selveier. Datteren Gjertrud var sypike. De hadde 5 store kveg og 6 får. Deres 4 barn:

E6.1. Gjertrud Katrine (1843)
E6.2. John (1847, død samme år)
E6.3. John (1850)
E6.4. Gunhild (1854)

1870: E7 Poul Arnt Pedersen (1825) fra Vang, Hedemarken, gift med Magdalena Petronille Pedersen (1821) fra Stange. 1870 er antakelse, da det er usikkert når familien E6 flyttet til Sundet for godt. Ved folketellingen i 1865 leide Pedersen hus nr 65 i Kjerkgata, og hadde da 3 sønner og 2 døtre. Ved tellingen i 1875 finner vi dem her i hus nr 80a. Pedersen var urmaker, og foruten to barn bodde det to urmakerlærlinger her: Nils Johannesen Kvigstad (1854) fra Vestre Toten og Otter Erichsen Bersæd (1855) fra Rendalen. I 1877 kjøpte Pedersen hus nr 27 i Bergmannsgata, og i 1891 kjøpte Nils Kvigstad denne eiendommen av enken Magdalena Pedersen. Han rev huset og satte opp nytt, slik Kvigstadgården er i dag som Husfliden. Ved folketellingen i 1900 var Kvigstad enkemann og bodde sammen med en datter, tre sønner og en husbestyrerinne (muligens hans søster). Han hadde som yrke "urmager og teknisk bestyrer af det elektriske lysanlæg".
Pedersens 3 eldste barn, Ludvig (1851 i Vang), Olina (1854 i Vang) og Anthon (1857 i Løten) var nok flyttet ut, for det er bare 2 barn som bodde i hus nr 80a i 1875:

E7.1. Carl August (1861 i Rendalen)
E7.2. Sophia (1864)

1879: E8 Hans Hansen Backe (1830 - 1911) ølbrygger hos kjøpmann Fahlstrøm, født i Hareide ved Ulsteinvik, (ikke Ulfstein, Sverige som det står i Rørosboka), gift med Ingvild Johnsdtr (1827 -1908), fra Alvdal. Hans H. Backe hadde en sønn før ekteskapet, Henrik H. Bakke (1859), vognmann, Øvre Engen i Trondheim. Han kjøpte gården av Jens Johnsen Trønnes for kr. 1.600,-, kr. 800,- kontant og 2 avdrag a kr. 400,- i løpet av 1880.

 

Kjerkgata 18 kommer i vår slekt

1911: E9 Ole P. Selboe (1871 - 1949) gift med Berit Kjerstina Hansdtr Grådal (1876 - 1941). "Skjøte fra vognmann Henrik Bakke som iflg. lensmannens attest er eneste testamentsarving etter Hans Bakke og hustru til kjøpmann Ole P. Selboe. Kjøpesummen kr. 4.000.- er betalt kontant. Dat. 31/10 1911." O.P.Selboe har 3 barn:

E9.1. Borghild (1896)
E9.2. Hallbjørg (1899)
E9.3. Reidunn (1907)

1922: kjøpte Ole P. Selboe bakgården (kalt Tørreshølet, ca 130 m2) av Magnus Solli, Kjerkgt. 22 med portutkjørsel mot vest.

1953: E10 E9.3 Reidunn (1907 - 1989) gift med Bjarne Fridtjof Rugelsjøen (1905 - 1997).  "Skjøte fra myndige og selvskiftende arvinger etter Ole P. Selboe: Borghild Lien, Hallbjørg Bjertnes til medarving Reidunn Rugelsjøen, f. 9/5 1907 på d.e. og gnr. 136 bnr. 100 for kr. 21.000,- hvorav for løsøre kr. 1.000,-. Kjøperen arving i boet for 1/3. Dat. 20/1 1953." 2 barn:

E10.1 Berit Kjerstina (1943)
E10.2 Gunnar Selboe (1944)
                            

Bilde:
1925: E8.3 Reidunn på butikktrappa

1974: E11 E10.1 Berit Kjerstina Rugelsjøen og E10.2 Gunnar Selboe Rugelsjøen får 20/11 1974 overført eiendommen av E9 med en halvpart hver, også setra "Selbu" oppi Småsetran.

1983: E12 E10.2 Gunnar Rugelsjøen gift med Gunhild (Gunn) Prytz Kvithyll, får skjøte på 1/2-del av eiendommen fra E9.1 Berit. E9 Bjarne Fridtjof bor her til sin død, høsten 1997.

1999: Gården blir restaurert av E12 i perioden 1997-1999 og ført tilbake til sveitserstil fra 1890-årene. I januar 1999 flytter Gunn og Gunnar inn.


 

Brukere og leietakere av 1. etasje

01. Urmaker Poul Arnt Pedersen, til 1877
02. Gullsmed (Gerhard Carl) G. C. Møller, til 1918
03. 1918: Gullsmed Collett Johansen
04. 1922: Ole P. Selboe's handelsforretning (tidl. Røros Samlag)
05. 1937: G. & E. Holden, sko / manufaktur
06. 1960: Urmaker Erling Strøm
07. 1968: Urmaker Reidar Laulo
08. 1983: Computerhuset A/S, datterbedrift av Kommunedata Øst-Norge AS
09. 1991: Erik Krog Manufaktur A/S
10. 1993: Hedmark kurssenter
11. 1995: Bakkegaarden Brukskunst, v/Kjersti Roberg og Erling Høyem
12. 1997: Ole Pentha, samisk souvenir og brukskunst
13. 1998: Urmaker Laulos eftf, Jan Halvor Lyshaug
14. 2000: Advokat Arne Opaker og Linguanor
15. 2007: Røros Media
16. 2009: Frøken Martin, bade- og undertøy
17. 2015: Rørosrypan, dameklær, v/Elise Engesvold Grønli
 

Bygningsmessige endringer


1670:

 


Tømmerbygning, en etasje. Påbygd i høyde (bl a 3 stokker i 1. etasje), lengde og bredde flere ganger

1830:

 

Øverste del av gården solgt (hus nr. 80b)

1890:

 

Påbygd i bredden. Tømmer kledd med faspanel. Sveitserstil, benevnes Bakkegården

1900:

 

Butikkvinduer i 1. etasje.

1912:

 

Restaurert og påbygd, bl.a. et lite rom over portrommet.

1922:

 

Bakgården, "Tørreshølet" blir kjøpt av Magnus Solli, Kjerkgt. 22

1953:

 

Fjøset rives, og blir hytte i Småsetran til E8.2 Hallbjørg

1957:

Restaurert med to trefags vinduer i 2. etg. mot Kjerkgt. Tømmermannskledning.

1983:

Påbygg (ca 50 m2 grunnflate, 2 etasjer) inn mot gården.

1998-1999:

Hele gården ombygd og restaurert till 1890-fasade. Innvendig skjer større forandringer

2009:

 

Påbygd soverom og veranda over portrommet

Bilde: 1998: fra restaurering av fasaden


 

Kilder som er brukt

1. Rørosboka bind I og IV
2. Grunnboka
3. Muntlige beretninger fra E8.3 Reidunn
4. Div. skjøter og papirer
5. Digitalarkivets folketellinger

 

Oppdatert 02.10.15. © Gunnar Rugelsjøen