Hege Rugelsjøen skrev denne særoppgaven i 1988 som elev ved Røros Videregående skole. Her er andre del av oppgaven.

Ellensveta

Veta har navn etter Ellen Belgmaker, som bodde her. Ellen var et mannsnavn. Han var belgmaker av yrke. Yrkestittelen er blitt brukt som etternavn i likhet med Byggmester, Smed, Garmaker med flere. Ellen Belgmaker var visstnok stamfar til Peder Ellingsen. Han og Sven Aspaas var Verkets byggmestre som ledet byggearbeidet av Bergstadens Ziir.

Fargarveta

Dette navnet kommer fra Fargargåden, som hette dette fra 1832, da farger Peder Iversen Åberg flyttet inn. Historien forteller at det var auksjon på denne gården, og to ukjente personer kom med bud. Folk lo og trodde at disse ikke mente alvor, ettersom de var så sluskete kledd. Men de bød høyest og betalte kontant! Det var Peder Iversen Åberg fra Bergen og en Sivertsen. 

I 1860 kjøpte Chr. Sollie gården og startet eget fargeri kombinert med salg av manufaktur. Fargerfaget bestod i å farge stoff og garn.
 

Rauveta

Opprinnelsen til noen navn på Røros er knyttet til gamle sagn. Et slikt navn er Rauveta. Sagnet forteller at i 1678 rykket svenske tropper med general Sparre i spissen inn i Bergstaden. Et stort slag mellom norske og svenske tropper sto der Rørosheimen i dag ligger. Kampen var hard, for blodet rant nedover bakken mot Hyttelva. Navnet ble derfor Rauveta. 

Det sies også at Øverbrua ("Raubrua") over Hyttelva var rødmalt, og at mange av husa her var røde, deriblant apotekergården. Det er vel derfor sannsynlig at navnet kommer av den farge som var satt på treverket. I dagligtale blir nederste del av veta, fra Apoteket og ned til brua, kalt Apotekveta.

Lasse Støpveta

Denne veta har på folkemunne hatt mange forskjellige navn, slik som Grønnveta, Taraldsveta, Aspelinveta og Hånesveta. Veta har fått uofisielle navn etter personer som har bodd her. Lasse Støp har antageligvis ikke hatt noen spesiell tilknytning til veta, men har bare fått sitt navn bevart. Han var bergskriver ved verket i 41 år, og var kjent for sin dyktighet innen faget.

Ertzscheiderveta

Ertzscheider er en tysk bergmannstittel som ble brukt om arbeidere som skilte gråsteinen fra malmen. Veta har i likhet med de andre tverrgatene hatt forskjellige navn: Rodeveta etter sorenskriver og politimester Carl Henrik Rode. Mattisveta etter bergkirurg Jens Mathisen. Wexelsensveta etter tannlege Wilhelm Wexelsen. Alle disse personer har bodd i "Dybdals­gården", nåværende Kaffestuggu.

Veta har også blitt kalt Breidablikkveta, fordi Kaffestuggus tidligere navn var Breidablikk, og selvfølgelig blir den kalt Kaffestugguveta.

Stengelveta

Navnet stammer fra familienavnet Stengel, som også har en gård oppkalt etter seg. Den første Stengel som bodde i gården var Otto Christian Stengel. Han var født i Holstein og etter kirurgisk praksis ved et sykehus, deltok han som kompanikirurg i den danske hær under Napoleonskrigene. 

Han var berglege på Røros, og ble omtalt som en "fremrakende lege" i et tysk biografisk leksikon. Da han feiret 50-årsdagen for sin ankomst til Røros, ble det opprettet et legat til hans ære. Otto Christian Stengels sønn var også lege, og veta ble i dagligtalen kalt doktorveta.

Et annet navn på veta har vært Apotekerveta, fordi apoteket en tid lå i Stengelgården. Vetas tidligere opprinnelige navn har vært Møllmannsveta.

Finneveta

Veta ligger nedenfor Finnegården, hvor familien Finne bodde i over hundre år, inntil Engzelius kjøpte gården. Jens Finne var bergskriver ved Verket fra 1719 til 1732. Hans sønn, med samme navn, overtok gården etter farens død.  

Som partisipant var proprietær Jens Finne jr. en betrodd mann på Røros. Han var bl. a. skolekasserer, hadde tilsynet med fattigkassen, og Hiorts Stiftelse.

Hjørnet mellom Finneveta og Bergmannsgata er kalt Finnehjørnet, men også Rasmushjørnet ettersom Rasmusgården ligger på nedsiden av veita.

Bergskriverveta

Bredalsveta het den tidligere, etter navnet på den ene hjørnegården. Nå har veta navnet sitt etter yrkestittelen Bergskriver. I den første tiden kaltes direktøren eller "schiktmesteren" ved verket for bergskriver. Senere ble dette en egen stilling, underlagt direktøren. Bergskriveren hadde ansvaret for administrasjonen av gruver og hytter, Jordegodset og pensjonene, og var også bergkasserer.

Han bodde i første etasje i Bergskrivergården (der lensmannskontoret er i dag). I andre etasje lå "Amtsstuen", der Bergretten holdt sine møter. Bergskrivergården ble regnet som verkets administrasjonsbygg. Den nåværende bygning ble satt opp på 1780-tallet og regnes som en av de fineste gårdene innen Rørosarkitekturen.

Proviantveta

Proviantveta har fått navnet sitt etter Proviant­skrivergåden, (der Draktstuggu er idag) hvor poviantskriveren bodde. Gården ble brukt som hotell for overdireksjonens medlemmer når de var på Røros. Lengre nedi gården, ned mot elva, stod magasinhuset (der Ideell er idag).

En annen bygning som tilhørte gården, var Proviantgården, som lå på tomten der Sangerhuset står. Sammen med Bergskrivergården er Proviantskrivergården blant de fineste i Bergstaden. Proviantskriverens oppgave var å dele ut sedler som arbeiderne leverte til proviantdrengene på lageret (magasinhuset). Disse sto for veiing, måling og utlevering av provianten.

Veta ble en tid kalt Prestveta, fordi øverste delen av Rådhuset (gården nedfor veta), ble brukt som prestebolig.

Lorentz Lossiusgata

Lorentz Lossius var Røros kobberverks første driftsleder og direktør. Lossius blir av noen betraktet som den egentlige finner av Storwartz gruve. Selv om de første malmstener ble funnet av Hans Olsen Aasen, hadde Lossius som kyndig bergmann funnet selve gruvefeltet. Flere kilder forteller at han var en uvanlig dyktig og driftig bergmann.

Gata ligger langs Hyttelva, derfor har dens tidligere offisielle navn vært Elvgata. I dagligtale ble det ofte sagt: "bakme elven".

Under striden i navnekomiteen i 1963 mente mindretallet at denne gata burde hete Joachim Jürgensgata. se også Bergmannsgata). Mindretallets begrunnelse: ”Joachim Jürgens har vært en omtvistet person i vår historie, men han hadde en betydningsfull stilling og posisjon. Han var selv en innflytelsesrik og fremtredende person, som satte sitt preg på Røros' historie.” Mindretallets begrunnelse nådde ikke fram og gatas navn ble altså Lorentz Lossiusgata.

Smedveta

Veta har fått sitt navn etter familien Smed, som både er yrkestittel og etternavn. Farmor til den kjente spillmannen Smed-Jens, Ingrid Olsdatter Tønset bodde i hjørnegården mot elva. Hun giftet seg for andre gang med smeden Esten Olsen Berg. Etter han fikk slekten navnet Smed, det samme fikk også gården og veta. På 1700-tallet var det vanlig at yrkestittelen ble familienavn.

Flanderborg

Navnet er brukt på ei gate, men er også navnet på bydelen. Det eksisterer mange teorier om hvordan dette navnet har oppstått. Fra gammelt av ser vi at stedet bare er benevnt "Paa hin Side Elven". Sagn forteller at en av de kondisjonerte i Hyttegaden hadde en hund som het Flander. Da hunden døde, ble den begravd "Hinsides Elven".

I enkelte tilfelle er navnet skrevet Filanderborg eller Philanderborg. Det sies at en person med navnet Philander har bodd her, men dette er usikkert. Kanskje var det bergmenn fra Flandern som slo seg ned her? På Kvikne er det ei seter som heter Flanderborg, muligens kan det være folk derfra som har gitt stedet navn.

Andre delen av navnet, borg, var et populært bydelsnavn, og har ingen ting med borg (slott) å gjøre. Ettersom det ikke finnes sikre kilder, er opprinnelsen til navnet en ulåst gåte.

Stigersveien

Her har vi nok et eksempel på at yrkestittel har gitt veien navn, uten at det kan påvises at noen bestemt person med denne tittel har bodd her. Den øverste sjefen for arbeidslaget i gruva var stiger (arbeidsformann).

Barhølet

Kølkjørere som kom til Røros sørfra kastet fra seg baret som de hadde liggende over kullkorgene her. Baret beskyttet kullet mot fuktighet og snø. Kanskje var dette en tidlig organisert form for renovasjon? Ettersom veien til smeltehytta gikk her, er det rimelig å anta at et naturlig høl langs veien ble benyttet som "søppelplass", bare noen hundre meter fra smeltehytta.

Prubergjellan

Opprinnelsen til dette navnet er Røros Kobberverks' "Probierstube", som lå her i området. Probierstube betyr laboratorium. Verbet å "probiere" (å prøve) er opp til i dag mye brukt i rørosmålet.

Dette gatenavnet har det vært endel uenighet om, fordi det har blitt skrevet med ü, som i Prübergjellan. En tror det må komme av en trykkfeil fra tidligere tider, ettersom ü ikke forekommer hverken i det tyske ordet eller i dialekten. Det riktige må være o/u. Helt til sommeren 1988 sto det Prübergjellan på gateskiltet, men det er nå forandret til Prubergjellan.

Andre delen av navnet, -gjellan, er spesielt for Røros. Dette er en passasje med gjerde på begge sider, hvor husdyra gikk, og som hindret dem i å komme inn på dyrka mark. Gjertrudgjellan og Amneusgjellan er andre veier her på Sta'a som benytter denne endinga.

Ole Guldalsgate

Ole Guldal var en kjent person i bybildet på Røros. Han var skolebestyrer og bl.a. formann i Arbeiderforeningen og en av stifterne av det lokale IOGT-laget. Han var leder for storstreiken i 1901. 

Fra 1909 - 1912 satt han på Stortinget. Det sies at han var Bergstadens flinkeste historiker, og en må kunne kalle han "en svært aktiv kar".

Lars Tørresveien

Lars Tørres var ordfører på Røros i 1914 - 1919. Han hadde i likhet med Ole Guldal mange verv, bl.a. medlem av det første styret til Røros Everk. Mange mener at veien burde ha hett noe annet. Skott-Mikkelveien er et forslag, fordi Skott-Mikkelgården, Skott-Mikkelbakken og Skott-Mikkelhagaen ligger i dette området.

Veien ble før kalt Pittergjerdet, fordi Petter Pedersen Kjelsberg bodde her. Han var en av de første arbeiderne ved Verket.

Annet forslag til navn på veien er Granterveien, etter familien Granter som bodde her. Imidlertid er det en vei på Stormoen som har dette navnet. Her er det noen som mener at dette navnet burde ha vært Grantørveien, til minne om Bergkorpset og deres grenaderer og eksersisplassen der.

Dalsveien

Veien fører til Dalslia i Møllmannsdalen, så navnet her er ikke spesielt orginalt.

Imidlertid eksisterte det en liten sidevei i området, som ble kalt Melonaveien. Navnet har ingen ting med frukten melon å gjøre. Derimot bodde det en person her som ble kalt Mæl-Ola for ca 150 år siden. Han bodde i Mælgården som nå er revet. Her var det en populær akebakke, som av ungene ble kalt melonabakken, istedet for Mæl-Ola-bakken. Det var altså barnas forenkling av navnet som ga veien navn.

Garmakerveien

Yrkestittelen garmaker er opprinnelsen til dette gatenavnet (jfr. Smedveta). En garmaker var hyttearbeider, og hadde ansvaret for brenningen (garingen) av kobberet.

I området bodde flere personer med Garmaker som etternavn. Anders Kristoffersen Garmaker var en av dem. Noen kalte tidligere veien for Tørkhusbakken, fordi det ligger et tørkhus her, hvor de tørket trematerialer.

Ol-Kanelsaveien

Navnet er hentet fra Falkbergets diktning. Det var ingen virkelig person som bar dette navnet. I bøkene var hans egentlige navn Ole Korneliusen, men ble kalt Ol-Kanelesa. Han var både spillemann og smed, og Falkberget kan nok ha hatt Smed-Jens i tankene da han formet denne personen.

I dagligtalen blir veien kalt Åsveta, fordi veien går forbi Øvre Åsen gård. Dette er en gammel veistrekning da den første veien til Trondheim gikk her (noe av den veien gikk lengre ned).

Spell-Olaveien

Spell-Ola var en markant arbeidsleder fra uroen på Verket i 1670-åra. Han ble utpekt til å reise til kongen i København med et klageskrift. Men da direktøren fikk nyss om dette, ble Spell-Ola arrestert. Endel gruvearbeidere dro for å befri han fra Mørkstuggu (fengselet). De lyktes etter en del "voldelige handlinger". Dette er det første industrielle arbeideroppgjør i Norges historie.

En del av veien er blitt kalt Metlingbakken etter skomaker Henrik P. Metling som bodde her. Som en kuriositet kan det nevnes at bare på Haugan (på begynnelsen av 1800-tallet) var det 5 skomakere (av i alt 21 på Røros), 4 skreddere og 1 skredderske.

Fra de eldste tider ble veien kalt Kongeveien og Postveien.

Haugagløtten

Dette er det eneste "Hauga-"navnet som er igjen på Haugan. Før eksisterte det flere Hauga-navn, f. eks. Svenskhaugan og Nordhaugan. Andre delen av navnet, gløtt, kommer av at veien er en trang passasje. Gløtt er det samme som innsyn.

Karlssvingen

I dette strøket bodde "fanten" Karl Fredriksen Moen. Han var godt likt, og solgte diverse utstyr, som visper og knapper. Strekningen er også kalt Fantsvingen, fordi det bodde flere "fanter" her. 

Taxveien

Brødrene Johan Georg og Jacob Mathias Tax, opprinnelig fra Freiburg i Tyskland, har gitt veien navn. Langs Taxveien renner den ofte vårstore Taxbekken. Brødrene har begge vært direktører ved Verket, og skal ha gjennomført flere forbedringer i gruvedriften. Johan Georg var den som innførte det noe tvilsomme barnearbeidet ved gruvene.

Veien ble i dagligtalen kalt Perråsgjellan, fordi Peder Haas bodde her. Dette er et typisk eksempel på rørosingenes  forenkling og sammentrekning av ord. Andre eksempler på dette er: Pålvollen etter Povel Olsen Pumpemester og Gripgården etter hyttearbeider Ole Larsen Griff (Grip-Ola).

Ol-Klemmetsaveien

Ole Klemmetsen Sandnes var en person som bodde på Haugan. Han var stiger av yrke, og var en aktiv kar innen fagbevegelsen. Gatenavnkomiteen syntes det var viktig å bevare et så spesielt navn, og da nettopp på denne veien hvor han bodde.

Stor-Renholdtveien

Veien har navn etter en Renholdt Ødegaard. Han var visstnok en kraftig kar og ble derfor kalt Stor-Renholdt. Han var en av de første som bodde i dette området.

Peder Hiortgata

Peder Hiort har vært en meget betydningsfull person i vår historie. Han var født på Røros, men reiste ut for å studere ved akademiet i København, der han ble utdannet til teolog. Hans vitnemål ble undertegnet av forfatteren Ludvig Holberg! 

Etter noen år vendte han tilbake til Bergstaden, og ble ansatt som proviantskriver, senere som bergskriver og i 1772 fikk han stillingen som direktør ved Verket, en stilling han beholdt til sin død i 1789. 

Han var ugift og hadde ingen arvinger. Derimot hadde han en stor formue som han ville gi til allmennyttige formål på Røros. Den største delen av formuen dannet grunnlaget for en stiftelse: Hiorts Stiftelse. Stiftelsen har siden hans død vært i virksomhet. Rentene av kapitalen anvendes til å fremme husflid, hjemmeindustri og til sosiale tiltak. 

Peder Hiort spilte også en viktig rolle for byggingen av Bergstadens Ziir, vår nåværende kirke, som sto ferdig i 1784. 1700-åra var Røros Kobberverks glansperiode, noe som kirka bærer preg av. På tross av at det sto faglige byggmestre bak byggingen, sies det at "Hiorten selv" ofte blandet seg inn i utformingen av kirka.

Gatenavnkomiteen har sett det som en selvfølge at Peder Hiort må hedres, og har derfor oppkalt gata etter han.

Henrik Grønns vei

På folkemunne blir veien kalt Sykhusveien. Stekningen fra Kjerkgata til Hans Aasengata blir kalt Nygata. 

Henrik Grønn var aktiv kommunepolitiker, og redaktør for avisen "Dovre", et organ for "det frisinnede venstre". Han var også primus motor for etableringen av Røros Everk, der han var formann i 40 år. Blant mange ting som Grønn arbeidet aktivt for i lokalmiljøet, nevner jeg her hans innsats for bygging av sykehuset. Hans innsats har satt varige spor etter seg.

Stamphusveien

På folkemunne er veien kalt Industriveien, men dette er ikke veiens offisielle navn. Gatenavnkomiteens begrunnelse for navnet er: "Her ute ved elva har det stått et gammelt stamphus. Minnet om dette stamphuset, som var det første "industrianlegg" i dette området, bør for framtiden bli bundet til denne veien."

Stamphuset ble bygd av Jon O. Haanæs, og ble satt i drift i 1852. Foruten toving (stamping) av ulltøy, ble det i mange år også drevet kornmølle i dette stamphuset. En mottok vevd tøy til bearbeiding fra et stort distrikt, Røros, Øvre Gauldal og Nord Østerdal, i tillegg til de svenske grensebygdene. Svenskene hadde gjerne med seg tøyvev til Rørosmartnan, og oppsøkte da "stamparen".

Stamphuset måtte rives da Hyttelva ble rensket opp og rettet ut i åra etter den første verdenskrigen. Stamphuset hadde da gjort sin misjon, og måtte vike for nyere teknikk.
 

Alle elever i avgangsklassene i den vidregående skole må skrive en særoppgave. Jeg har valgt å undersøke opprinnelsen til en del tilfeldig valgte gatenavn. 

Oppgaven skal være litterær (språklig), i motsetning til tidligere, da særoppgaven var historisk. Gatenavn på Røros er i stor grad bestemt av vår særegne historie, og jeg har derfor brukt en del kilde­materiale fra denne. 

Gatenavnkomiteen har lagt vekt på å bevare gamle yrkestitler, navn fra betydningsfulle personer og fra vanlige arbeidsfolk. Kjente navn fra Johan Falkbergets diktning er også brukt. 

Et hovedmål for gatenavnkomiteen har vært å ta vare på vår rike historiske arv, gjennom bevaringen av navnene. 

Av de gatenavn jeg har plukket ut, ser vi at Fargarveta, Ertzscheiderveta, Bergskriverveta, Proviantveta, Smedveta, Stigersveien og Garmakerveien stammer fra gamle yrkestitler. Peder Hiort, Lorentz Lossius, Lasse Støp, brødrene Tax, Finne, Stengel, Henrik Grønn, Lars Tørres og Ole Guldal er personer som har vært betydningsfulle og som i de fleste tilfelle hadde høy sosial rang. 

Gatenavnkomiteen har også hedret personer fra den lavere sosiale rangstigen som Ellen Belgmaker, Spell-Ola, fant-Karl, Ole Klemmetsen Sandnes og Renholdt Ødegaard 

En del av opplysningene er basert på muntlige kilder, og kan derfor være noe ukorrekte.
 

Litterære kilder: