Røros har usedvanlig rike avistradisjoner, og mange aviser og tidsskrifter har gjennom tidene sett dagens lys. Rundt første verdenskrig var det fem aviser som kom ut samtidig.

Fjeldposten er den første avisa, og kom ut i 1868. Det var Kristianiagutten Andreas Halvorsen som var utdannet boktrykker som sammen med familien utga denne fra sitt nye hjem på Flanderborg. Avisa ble 20 år gammel.
 

Fjell-Ljom startet som en radikal venstreavis og kom med sitt første nummer 8.januar 1886. Olaf Olsen (senere Olaf O. Berg) var redaktør og utgiver fra sitt hjem Reimersgården på Haugan. Det er mange kjente kulturpersoner som har vært innom avisas redaksjon, i første rekke Johan Falkberget, Olav Kvikne og Arne Garborg.
 
Det ble en heftig strid om sosialisme og union med Sverige da Dovre kom ut litt senere, og det resulterte i at Fjell-Ljom kom med et månedlig tillegg, magasinet "Kringom Peisen".

I dag kommer avisa ut bare hver torsdag, men mange sammen med oss håper at vi kan få  flere utgaver i uka, slik som tidligere. Her kan du lese mer...
 

Dovre så dagens lys i juni 1894 som ei konservativ avis, og kom i en periode ut hver dag. Den arvet teknisk utstyr av Fjeldposten, og hadde som mål å beholde unionen med Sverige og hindre allmenn stemmerett. Avisas første redaktør var lærer O. Gillebo fra Elverum. I løpet av de første årene skiftet avisa både utgiverplass og redaktør flere ganger. Fra 1901 ble Henrik Grønn redaktør, en personlighet som på den tiden var med på det meste av det som skjedde av næringsutvikling på Røros, og han forble redaktør og eier av avisa til det siste nummeret kom ut årsskiftet 1926/27.

I 1895 kom to nye blad ut, både Breidablikk (frilynt ungdomsbevegelse, til 1920) og Fjeldblomsten, et lokalt ukeblad. Breidablikk har i periode vært utgitt som en gratis kulturavis i Røros-regionen og Nord-Østerdal.

Anarkisten var en ukesavis som kom ut fra 1918. Hvor lenge den besto har det ikke vært mulig å finne ut av.
 

Waren Sardne, som betyr budskap fra fjellet, vernet om reindriftsamenes interesser og kom ut i 1910. Avisa spilte en viktig rolle i den organiserte samebevegelsen i Norge på tjuetallet, og første redaktør var Daniel Mortenson. Senere tok hans sønn Lars Danielsen over, og han var en aktiv forkjemper for samenes rettigheter. Han var bl.a. med på å drøfte samiske utdanningsmuligheter. Avisa holdt det gående med små avbrekk til 1927.
 

Mauren kom ut første gang 16. januar 1907, og erklærte seg som arbeidernes eget lille lokale meddelelsesmiddel. Fra 4. januar 1912 kom avisa ut under navnet Arbeidets Rett, og er i dag "regionsavisa", som kommer ut tre dager i uka. For å øke sitt opplag satser avisa på kommunene i Nord-Østerdal, og etter vår mening styrer foretningsmessige hensyn valget av stoff. Det fører til store og for det meste positive oppslag fra dette området, mens en mer kritisk og negativ omtale av næringsliv og offentlig virksomhet på Røros går igjen. Gjennom eierskifte i 2012 har det foregått store endringer for avisa, eiendommer er solgt, eget trykkeri er nedlagt og staben er på det nærmeste halvert! Dette er resultatet av en sentralisering vi ser over alt.

Takket være Nea Radio, som er en god nyhetsformidler av lokalt stoff, Fjell-Ljom, som har god dekning av lokale nyheter og hendelser og ikke minst med kunnskap forankret i vår historie, så har vi totalt sett en god formidling av lokalt stoff også med positivt fortegn. 
 

Broderfolk startet utgivelse i midten av januar 2007 som ukeavis hver torsdag, men måtte innstille etter 10 måneders drift.

Grenseposten overtok som ny ukeavis, med første utgivelse 14. februar 2008. Denne satset på samme nedslagsfelt som Broderfork, nemlig Røros og nærmeste nabokommuner, inklusive Härjedalen, et område som har lange og naturlige tradisjoner for oss i Rørosregionen, men har også nå innstilt.